Europa i Coronatid!
Det var en gang en bobil som ble parkert for vinteren i Spania.
De lykkelige eierne tok flyet opp og ned og tilbragte deler av vinteren
under solen og varmen der nede.
Bilen skulle hentes hjem den 28 mars og flybilletter var bestilt.
Men den 12 mars smalt bomben, Corona var kommet til verden
og Norge lukket grensene.
Bobilen ble stående der nede og lengte etter sine eiere helt alene,
men trygt plassert tross alt.
Eierne savnet sin kjære bil hele denne lange sommeren
og bestemte seg for å legge ferien til slutten av august
i håp om at ting ville endre seg.
Endelig ble det grønt lys for å reise nedover
og vi kastet oss over pc’n og bestilte billetter.
Håpet vokste og vi drømte om en ferie i syden igjen.
Det gikk ikke lange stunden før det kom dårlige meldinger fra Spania
og det ble atter rødt. Hva gjør vi nå tenkte vi da?
Bilen har stått der nede i snart et år
og vi har ikke fått vært på en eneste tur siden i januar.
Vi klamret oss fast til håpet om at i hvert fall ikke
flybillettene skulle kanselleres.
Vi tok sjansen og satte oss i bilen med retning Gardermoen.
På flyplassen er det merkelig tomt nesten uten mennesker til stede,
folk med masker som stille haster forbi.
Vi entrer flyet sammen med 25 andre passasjerer
og kjører vår første flytur i et merkelig tomt fly.
Det føles nesten som et privatfly. Merkelig deilig!
I Alicante er det likedan, stille og mennesketomt.
Vi blir kontrollert for å se om vi har fylt ut skjemaet som sier at vi er friske og raske.
Følelsen når vi kommer ned til vår kjære bobil er helt utrolig,
det sprer seg en lykkefølelse i hele kroppen
til tross for de merkelige omstendighetene.
Det er utrolig varmt og vår gode kamerat spinner som en katt
når vi vrir nøkkelen om.
Ikke behov for starthjelp der i gården nei.
Solen skinner, det er 34 varme utenfor og vi skrur opp AC på fullt.
Det viser seg at noe har skjedd mens bilen sto der nede helt alene i varmen,
den klarer ikke å kjøle oss ned. Så da er det bare å la svetten sile mens vi kjører
i vei mot Albir og camping Cap Blanch.
Et raskt stopp på butikken for å proviantere må til med masker og høy spritfaktor.
Kun utvendig må vite.....
Vi føler oss trygge, det er masker over alt
og folk holder god avstand.
Vi ser ikke en eneste bobil på veien og det føles helt uvirkelig.
Hva er det egentlig som har skjedd i vår verden?
Det er plenty av plasser å velge mellom på campingen
og vi får en stor fin plass med god avstand til våre naboer.
Havet glitrer så vakkert og lokkende og jeg skynder meg ned på stranden
og kaster meg ut i bølgene. Også her er det god avstand mellom alle gjestene
og det føles trygt og godt å bade i det varme vannet.
De eneste som utmerket seg var en fransk familie,
de var helt klart ikke like forsiktige men menget seg innimellom de andre.
De vek heller ikke unna når man møtte de inne på campingen
og hadde ikke munnbind på.
Det var veldig varmt disse 4 dagene, rundt 33 grader.
Vi var glade at AC`en inne i bodelen fungerte som den skulle
så vi kunne svale oss ved behov
og sove godt på natten.
Planen vår var å komme oss ut av Spania så fort som mulig
da våre reiseforsikringer ikke gjaldt her nå.
Men først har vi et møte med megleren vår
da vi er i ferd med å kjøpe oss en bolig her nede.
Vi bestemmer oss for å bli i 2 dager før vi kjører videre
så får vi se hva som skjer.....
Det ble 4 netter før vi dro og
vi hadde noen fine dager på stranden med sol og bad.
Lørdag formiddag legger vi ut på veien igjen og med 32 grader ute
blir det hett inne i bilen selv med vifter på fullt og åpne vinduer.
Men vi kommer oss frem til campingen Playa Montroig for en kveld på stranden.
Her lufter det godt og vi nyter kvelden utenfor bilen med god mat og drikke.
Prisen for en natt her ble den nette sum av 135 euro da det fortsatt er høysesong her.
Neste morgen legger vi kursen mot Frankrike så får vi se hvor vi ender opp denne dagen.
Det er søndag og knapt trafikk på veien ut av Spania.
Til og med grenseovergangen er nesten fri for biler.
Jo lenger inn i Frankrike vi kommer jo mer og mer tykner det til i trafikken.
Følelsen over å være på veien igjen til tross for de merkelige omstendighetene er ren lykke!
Som vi har savnet bobillivet og turene langs veien.
Vi kjører et par timer inn i Frankrike før vi stopper.
Campingen vi hadde valgt oss ut viser seg å være stengt
men heldigvis ligger det en til bare 28 km unna.
For å komme til denne campingen må vi plutselig ta en ferge 200 m over elven
og den kostet hele 10 € hver vei.
Det må jeg si vare en dyr meterpris sammenlignet med hva vi har kjørt
av ferger over hele Europa.
Campingen ligger helt ved Rhonen og var helt OK for en natt.
Franskmennene er ikke like forsiktige som spanjolene så vi holder god avstand her.
Det er kun tillatt med 4 personer av gangen i resepsjonen så det føles trygt nok.
Munnbind og sprit er på plass hele veien. Vi lager mat i bilen og holder oss for oss selv.
Neste morgen kjørte vi videre mot Italia og krysset grensen rett etter Monaco.
Nå legger vi kursen mot Gardasjøen hvor vi skal bli noen dager.
Vi orket ikke kjøre hele veien frem dagen før da det var så varmt
og det tærte på kreftene utover dagen.
Endelig er vi fremme og vi har valgt en nydelig liten camping
på vestsiden av Gardasjøen denne gangen.
Det er butikk og restaurant her men vi benytter oss kun av take-away.
Folk er flinke til å bruke munnbind og holde avstand også her.
Det er et flott bassengområde og vi koser oss med bad og sol.
Det er også utgang til sjøen og strandpromenaden.
Men det er så varmt at vi rett og slett ikke orker mer enn en kort tur
nede ved vannet for å bade.
Her er det gang og sykkelavstand til en nydelig liten landsby men
Corona og intens varme gjør at vi blir mest ved bilen.
Ferie med restriksjoner er ikke helt det samme!
Vi ble bare 3 netter før vi bestemte oss for å sette snuta nordover,
vi koser oss ikke som vi skal og kjenner at vi vil hjem.
Neste stopp blir ved Lago d`Iseo
og camping Riva di San Pietro.
Vi får en plass helt i vannkanten og det er nydelig utsikt til en liten øy rett utenfor.
Det er brygger å bade fra eller man kan bade i det lille bassenget.
Vi ble 2 netter fordi det var så fint her, men så kom regnet....
Det ble et stopp til i Tyskland i Süpplingen
