Vi forlater Kroatia og varmen og begynner sakte på turen hjemover.
Vi må fornye vår vignette da det har gått akkurat 8 dager siden vi sist
kjørte inn i Slovenia, vi tar ingen sjanser på en bot.
Roar har ett ønske for denne turen
og det er å besøke Ørneredet i Tyskland på veien hjem.
Vi kjører gjennom en nationalpark
med svingete fjellveier og bratte strekninger.
Jeg slutter ikke å la meg fascinere av det skiftende landskapet
og fjellenes skjønnhet!
Forbi sjøer og elver.....
Her er vi på toppen
Trenta var navnet på passet og området kalles Julianalpene.
Her er det hele 49 hårnålssvinger før vi er nede på andre siden igjen.
Når vi kommer over toppen og starter nedstigningen er veien så fine.
De har brolagt svingene og det er så pent!
Plutselig får jeg et glimt av noe flott på høyre side oppe i skogen
og jeg ber Roar stoppe. Han får mulighet litt lenger ned i bakken
og jeg skynder meg tilbake opp for å se hva det var.
Det viser seg å være et vakkert lite Russisk kapell av tre midt i skogen.
Det var så nydelig der det lå i en liten lysning mellom trærne!
På ettermiddagen er vi fremme i Kranska Gora
og ser et idyllisk lite vann ved veien og stopper.
Jeg vasset litt i elven og det var ikke avskrekkende kaldt.
Det er bare et par km igjen til campingen vi har valgt for natten.
Den ligger idyllisk til mellom fjellene.
Jezerci 15, 4282 Martuljek
23 euro natten.
Vi setter som vanlig ut stoler og bord og feller ut markisen.
Deretter går vi en tur i den lille butikken for å handle litt.
I det vi kommer ut av butikken begynner det å regne litt mer
og vi forter oss tilbake mot bilen.
Nesten fremme kommer det noen voldsomme vindkast
som nærmest løfter markisen opp over taket
og vi løper den siste biten frem for å redde den.
Vi griper hver vår ende og holder så godt vi kan igjennom et vindkast til.
Roar begynner å sveive men alt blir skeivt så vi må prøve på nytt
mens vinden sliter og drar i markisa.
Men jammen klarer vi å få den inn til slutt.
Deretter åpner himmelen seg og det regner noe helt sinnsykt
fulgt av lyn og torden igjen.
Det må sies å ha blitt en gjennomgangsmelodi på denne turen.
Men vi koser oss innendørs med serier på TV og deilig nybakt pizza.
Campingen hadde flotte nye fasiliteter,
men her var de visst redde om varmtvannet sitt.
Man måtte trykke hvert 10 sekund og vannet rakk aldri å bli varmt
og det var en heller slitsom opplevelse.
Virkelig synd for resten av plassen var så flott
og det var så nytt, rent og pent.
Betaler heller litt ekstra for en dusj enn å måtte stå sånn.
Neste dag starter med en tur opp til Planica og hoppbakkene der.
Her suste det hoppere ned både små og store bakker uten et fnugg av snø.
Ser du hopperen i svevet?
Det lå vakkert plassert mellom fjellene.
Vel nede kjører vi gjennom en flott liten by.
Vi krysser over grensen til Østerrike ikke lenge etterpå
og kjører gjennom idyllisk landsbygd i time etter time.
Et par fjelloverganger med bratte og svingete veier ble unnagjort i dag også.
Det ble mye kjøring på gir med dertil hylende motor
og lukt av svidde bremser når vi nådde bunnen.
Det bratteste partiet i dag hadde 18% helling.
Lunsjstopp!
Her kjørte vi igjennom først ene veien, så den andre.
GPS`en hadde visst tenkt at vi skulle kjøre om bord på et tog
men det ville ikke vi så da var det bare å snu.
Der oppe er motorveien og vi kjører den idylliske ruten langs elven.
På ettermiddagen rullet vi inn i en nydelig liten Østerrisk landsby
og bestemmer oss for å stoppe her da vi ser en camping dukke opp på GPS én
Østerriske byer er vel nesten noe av det vakreste som finnes
med alle sine farger og et enormt blomsterflor overalt.
De legger virkelig sin sjel i utsmykningen av sine byer.
Hvordan kan man unngå å bli glad av å se alle de fine fargene!
Campingen ligger like ved sentrum og er en flott liten plass.
Rent og pent med masse varmt vann i dusjen.
Plassen var drevet av et gammelt ektepar
som nok var godt over sin første ungdom.
Wasserfallstrasse 235, 5440 Golling
Vi betalte 25 euro for natten.
Her får bildene beskrive......
Vertshuset hvor vi spiste middag!
Vi tok turen opp i byen for å spise middag på et flott vertshus.
Roar fikk seg endelig en ekte wienersnitzel av kalv og på meg ble det Goulash.
Maten var god den og vi dro gode og mette tilbake til bilen.
Ørneredet eller Kehlsteinhaus som er det offisielle navnet.
Vi kjører bratte og svingete veier ned hit også,
før vi legger i vei oppover igjen i de bratteste bakkene
vi noen gang har kjørt.
Her var det på det verste hele 24% helling.
Glad vi kjørte oppover da!
Vel oppe var det dårlig tilrettelagt for bobiler
men vi fikk da skviset oss inn en plass.
Syklene fikk vi ta ned da de stakk ut for mye bak.
Det er et lite stykke å gå opp til bussene som kjører opp til huset.
Vel der går vi frem for å kjøpe billetter som kostet ca 16 euro pr.pers.
Men det viser seg at alt er stengt i dag
pga tekniske problemer oppe ved huset
så vi får rusle slukøret tilbake til bilen igjen.
Det sto et skilt ved parkeringsautomaten
om at det ikke var noen avgifter i dag
pga tekniske problemer.
Men ikke et ord om at det faktisk var stengt.
Det var så mange mennesker som gikk bomtur,
så kunne de godt ha opplyst om det allerede ved parkeringen.
Vi velger i stedet å dra litt høyere opp hvor det går en liten rundtur over fjellet
Rossfeld Panoramastrasse.
Her betaler du 8 euro for å kjøre over toppen med flott utsikt til alle kanter.
Det fikk bli litt plaster på såret så får vi heller besøke Ørneredet en annen gang.
Der ligger kua i grønne eng...
En bedårende liten kirke.
Vi fortsetter reisen et lite stykke til,
det kommer i neste innlegg!
No comments:
Post a Comment