Silja!

Den 2 januar fikk familien vår et nytt medlem. 

Vi reiste til Örebro i Sverige for å hente hjem vår lille kattunge. 

Hun er en hellig birma og fikk navnet Silja.

Siste farvel med mamma Yatzy!

Vakre lille Silja er endelig hjemme!

Målet vårt er at hun skal få være med på alle våre bobilturer fremover
 og da må hun sakte men sikkert tilvennes bilkjøring og å gå i bånd.
Vi starter med tilvenning til bånd så fort hun har kommet hjem. 
Tar selen av og på og lar hun bli vant til å ha den på.
 Det går kjempefint og snart reagerer hun ikke på selen. 
Buret står på gulvet hjemme og hun legger seg ofte inn der og sover 

litt slik at hun blir vant til det også.

Fredrikstad og Aremark 16-17/3.

Den første bobilturen går til Fredrikstad for å starte med en kort tur første gangen. 
Silja får sitte i buret på setet ved siden av meg slik at hun ikke skal være alene. 
Hun liker seg ikke innestengt i buret og mjauer og bærer seg hele veien frem. 

Det var ikke gøy å se henne så stresset og til slutt måtte jeg ta henne ut 

og opp på fanget mitt en stund.

Da roet hun seg litt.

Mange kriker og kroker å undersøke i bilen.

På havnen i Fredrikstad.

Vi stopper på bobilparkeringen i Fredrikstad og tenkte vi skulle bli der et par netter. 

Silja trippet glad ut av bilen og tittet seg rundt og vi gikk tur frem og tilbake på plassen. 

Inne i bilen trives hun også og finner seg fint til rette. 

Men det er byggearbeider på havnen og vi blir vekket tidlig neste morgen

 av et farlig bråk og bestemmer oss for å kjøre videre.

Vi reiser til Aremark og Kirkeng camping i stedet.

Der får vi en flott plass nede ved vannet, 

eller isen blir vel mer riktig da den ikke har gått ennå.

 Plassen der er kjempefin og vi får et fint opphold med turer rundt på området 

og Silja tasser fornøyd rundt og undersøker omgivelsene. 

Vi ble bare en natt før vi reiste hjem igjen og Silja fikk ligge på fanget

 og da gikk det mye bedre.

Kirkeng camping.

Bortsett fra at hun ikke trives så godt under kjøringen ennå 

må vi si at den aller første bobilturen ble en suksess.

Larvik 10/11/4

Den neste turen skulle vi en tur til Horten eller Åsgårdstrand. 

Det viste seg å bli problematisk da det var fullt i Horten og stengt i Åsgårdstrand. 

Da var det bare å kjøre videre og vi endte opp i Larvik. 

Silja liker fortsatt ikke bilturer og mjauer og er urolig. 

Hun har fått egen bilsele og sitter på setet ved siden av meg

 men hun vil helst være i fanget og selen rekker akkurat. 

Silja har fått egen sikkerhetssele.

Larvik bobilhavn.

Hun koser seg heldigvis inne i bilen og liker å utforske omgivelsene der vi er.

Etter en natt forflytter vi oss til Meløstranda ferie og fritidssenter.

Det var en flott plass men alle fasiliteter var dessverre stengt så

vi vender nesa hjemover neste morgen.

Og jammen glemte vi å ta et eneste bilde herfra også.....

Halden 30/4- 2/5 

Vi har gått til innkjøp av et større bur og satt det under bordet i bilen

med håp om at Silja skal ha det bedre der.

Buret har stått fremme hjemme og da har hun lagt seg der innimellom.

Men dessverre går det ikke bra denne gangen heller, 

hun blir helt desperat i buret og holder på å rive det i stykker. 

Til slutt klarer hun å presse glidelåsen åpen og kommer seg ut.

 Da er hun så sliten og svett og peser som en hund 

og det er bare å innse at inn buret kommer hun nok aldri til å være når vi kjører bil. 

På fanget går det heldigvis bedre og hun roer seg etter en stund.

Vi drar til Fredriksten festning og der viser det seg å være helt fullt denne helgen. 

Vi blir veldig overrasket da vi aldri har opplevd dette på denne tiden før. 

Det må være pga corona at alle plutselig skal være ute på tur hele tiden. 

Vi har vært vant til å være nesten alene over alt på våre turer.

Spennende med ender.

Det ser nesten ut til å være hundetreff denne helgen

 da det er fullt av hunder i nesten alle bilene. 

Og så vi med en liten katt da!

 Silja titter forundret på alle de store hundene rundt omkring 

men hun virker ikke skremt av dem.

Så hun blir gladelig med ut på tur i festningen og finner mange trær å klatre i 

og det er spennende med endene i dammen.

Været er fint og vi koser oss. 

Jeg får besøk av barna mine og en venninne mens vi er her 

da Halden er min hjemby og det er koselig å være i festningen igjen.

2 netter ble det også denne gangen 

og hjemturen gikk bedre igjen.

Tur i Coronatid!

Europa i Coronatid! 

Det var en gang en bobil som ble parkert for vinteren i Spania. 

De lykkelige eierne tok flyet opp og ned og tilbragte deler av vinteren

 under solen og varmen der nede. 

Bilen skulle hentes hjem den 28 mars og flybilletter var bestilt. 

Men den 12 mars smalt bomben, Corona var kommet til verden 

og Norge lukket grensene. 

Bobilen ble stående der nede og lengte etter sine eiere helt alene, 

men trygt plassert tross alt. 

Eierne savnet sin kjære bil hele denne lange sommeren

 og bestemte seg for å legge ferien til slutten av august

 i håp om at ting ville endre seg. 

Endelig ble det grønt lys for å reise nedover 

og vi kastet oss over pc’n og bestilte billetter. 

Håpet vokste og vi drømte om en ferie i syden igjen. 

Det gikk ikke lange stunden før det kom dårlige meldinger fra Spania 

og det ble atter rødt. Hva gjør vi nå tenkte vi da? 

Bilen har stått der nede i snart et år 

og vi har ikke fått vært på en eneste tur siden i januar. 

Vi klamret oss fast til håpet om at i hvert fall ikke 

flybillettene skulle kanselleres. 

Vi tok sjansen og satte oss i bilen med retning Gardermoen. 

På flyplassen er det merkelig tomt nesten uten mennesker til stede, 

folk med masker som stille haster forbi. 

Vi entrer flyet sammen med 25 andre passasjerer

 og kjører vår første flytur i et merkelig tomt fly. 

Det føles nesten som et privatfly. Merkelig deilig!

Ikke mange hoder her...

 I Alicante er det likedan, stille og mennesketomt. 

Vi blir kontrollert for å se om vi har fylt ut skjemaet som sier at vi er friske og raske. 

Følelsen når vi kommer ned til vår kjære bobil er helt utrolig, 

det sprer seg en lykkefølelse i hele kroppen 

til tross for de merkelige omstendighetene. 

Det er utrolig varmt og vår gode kamerat spinner som en katt 

når vi vrir nøkkelen om. 

Ikke behov for starthjelp der i gården nei.

 Solen skinner, det er 34 varme utenfor og vi skrur opp AC på fullt.

 Det viser seg at noe har skjedd mens bilen sto der nede helt alene i varmen, 

den klarer ikke å kjøle oss ned. Så da er det bare å la svetten sile mens vi kjører

 i vei mot Albir og camping Cap Blanch. 

Et raskt stopp på butikken for å proviantere må til med masker og høy spritfaktor. 

Kun utvendig må vite..... 

Vi føler oss trygge, det er masker over alt 

og folk holder god avstand. 

Vi ser ikke en eneste bobil på veien og det føles helt uvirkelig.

Hva er det egentlig som har skjedd i vår verden? 

Det er plenty av plasser å velge mellom på campingen 

og vi får en stor fin plass med god avstand til våre naboer. 

God avstand på stranden.

Havet glitrer så vakkert og lokkende og jeg skynder meg ned på stranden 

og kaster meg ut i bølgene. Også her er det god avstand mellom alle gjestene 

og det føles trygt og godt å bade i det varme vannet. 

De eneste som utmerket seg var en fransk familie,

 de var helt klart ikke like forsiktige men menget seg innimellom de andre.

 De vek heller ikke unna når man møtte de inne på campingen 

og hadde ikke munnbind på.

 Det var veldig varmt disse 4 dagene, rundt 33 grader. 

Vi var glade at AC`en inne i bodelen fungerte som den skulle

 så vi kunne svale oss ved behov 

og sove godt på natten. 

Planen vår var å komme oss ut av Spania så fort som mulig 

da våre reiseforsikringer ikke gjaldt her nå. 

Men først har vi et møte med megleren vår 

da vi er i ferd med å kjøpe oss en bolig her nede.

 Vi bestemmer oss for å bli i 2 dager før vi kjører videre

 så får vi se hva som skjer..... 

Det ble 4 netter før vi dro og

 vi hadde noen fine dager på stranden med sol og bad. 

Lørdag formiddag legger vi ut på veien igjen og med 32 grader ute 

blir det hett inne i bilen selv med vifter på fullt og åpne vinduer. 

Men vi kommer oss frem til campingen Playa Montroig for en kveld på stranden. 

Her lufter det godt og vi nyter kvelden utenfor bilen med god mat og drikke. 

Prisen for en natt her ble den nette sum av 135 euro da det fortsatt er høysesong her. 

Camping Playa Montroig innfrir som alltid!

Neste morgen legger vi kursen mot Frankrike så får vi se hvor vi ender opp denne dagen. 

Det er søndag og knapt trafikk på veien ut av Spania. 

Til og med grenseovergangen er nesten fri for biler. 

Jo lenger inn i Frankrike vi kommer jo mer og mer tykner det til i trafikken. 

Følelsen over å være på veien igjen til tross for de merkelige omstendighetene er ren lykke! 

Som vi har savnet bobillivet og turene langs veien. 

Vi kjører et par timer inn i Frankrike før vi stopper. 

Campingen vi hadde valgt oss ut viser seg å være stengt 

men heldigvis ligger det en til bare 28 km unna. 

For å komme til denne campingen må vi plutselig ta en ferge 200 m over elven 

og den kostet hele 10 € hver vei. 

Det må jeg si vare en dyr meterpris sammenlignet med hva vi har kjørt

 av ferger over hele Europa. 

Camping Les Bois Flottes de Camargue.

Campingen ligger helt ved Rhonen og var helt OK for en natt. 

Franskmennene er ikke like forsiktige som spanjolene så vi holder god avstand her. 

Det er kun tillatt med 4 personer av gangen i resepsjonen så det føles trygt nok. 

Munnbind og sprit er på plass hele veien. Vi lager mat i bilen og holder oss for oss selv.

Monaco!

 Neste morgen kjørte vi videre mot Italia og krysset grensen rett etter Monaco. 

Nå legger vi kursen mot Gardasjøen hvor vi skal bli noen dager.

Vi orket ikke kjøre hele veien frem dagen før da det var så varmt 

og det tærte på kreftene utover dagen.  

Endelig er vi fremme og vi har valgt en nydelig liten camping

 på vestsiden av Gardasjøen denne gangen. 

Det er butikk og restaurant her men vi benytter oss kun av take-away.

Folk er flinke til å bruke munnbind og holde avstand også her. 

Det er et flott bassengområde og vi koser oss med bad og sol.

Det er også utgang til sjøen og strandpromenaden.

Men det er så varmt at vi rett og slett ikke orker mer enn en kort tur 

nede ved vannet for å bade.

Camping Le Palme.

Godt å lese en bok i skyggen!

Her er det gang og sykkelavstand til en nydelig liten landsby men

Corona og intens varme gjør at vi blir mest ved bilen.

Ferie med restriksjoner er ikke helt det samme!

Vi ble bare 3 netter før vi bestemte oss for å sette snuta nordover,

vi koser oss ikke som vi skal og kjenner at vi vil hjem.

Neste stopp blir ved Lago d`Iseo

og camping Riva di San Pietro.

Vi får en plass helt i vannkanten og det er nydelig utsikt til en liten øy rett utenfor.

Det er brygger å bade fra eller man kan bade i det lille bassenget.

Vi ble 2 netter fordi det var så fint her, men så kom regnet....

 Vi suste oppover til Tyskland og overnattet nær Rosenheim på

den samme campingen vi har besøkt tidligere.

Her våget vi oss faktisk innom restauranten og bestilte take away som vi spiste i bilen.

Kaiser camping, Bad Feilnbach!

Det ble et stopp til i Tyskland i Süpplingen 

og Campingplatz Alte Schmiede.

Her var det for kaldt til å bade...

Neste stopp ble i Danmark hvor vi besøkte Karen i Vejen for å hente

delene til strikkemaskinen jeg kjøpte i fjor og som vi glemte å ta med.

Her overnattet vi ved sportsplassen hvor det var fine bobilplasser med strøm.

Bobilplass i Vejen!

Så var det raka spåret hjem til Ytre Enebakk via Sverige.

Endelig var bilen hjemme igjen og vi var like hele og friske!

 

Spania 26/1- 5/2 2020

 

Det har blitt vinter i Norge og lengselen etter sol og varme er som vanlig stor.

Vi reiser ned til vår kjære bobil som står og venter ved flyplassen i Alicante.

Denne gangen går turen rett til Albir og Camping Cap Blanch.

Det er veldig fullt her om vinteren og vi må ta til takke med en trang plass

men det er greit likevel. 

Målet med denne turen er å finne drømmehuset slik at årene fremover er

sikret med rikelig sol og varme om vinteren. 

Vi har avtaler med en megler om å se på ulike hus. 

Vi har hatt jevnlig kontakt på mail og han har ordnet avtaler for oss 

for å se på hus vi har funnet på nettet hjemme.

Det er ikke alltid bilder stemmer med virkeligheten og vi blir skuffet gang på gang

over å komme inn i hus med trange og små rom i stort behov av oppussing.

Et av husene er skikkelig fint og har alt vi ønsker oss 

helt til vi kommer ned i underetasjen.

Der er det mugg overalt oppover vegger og på gulv.

Så da ble det helt uaktuelt.

Vår megler er i kontakt med andre lokale meglere 

og en av dem har et hus han mener vi bør se på.

Først tenker vi at det kanskje ble litt for mye å gjøre der og la det til side.

Men etter litt tenketid skjønner vi at huset er et kupp og at det har alt vi ønsker oss.

Så vi setter i gang prosessen for å få lån til å kjøpe huset.

Men vi har en del krav til selger som må oppfylles først 

og prosessen fortsetter lenge etter at vi forlater Spania igjen.

Selv om vi har vært i Albir mange ganger har vi fortsatt ikke besøkt 

gamlebyen i Altea så nå er det sannelig på tide.

Utsikten mot Calpe!

Torget ved den gamle kirken!

Her ser vi helt til Benidorm i det fjerne!

Altea er vakkert med trange smug og koselige butikker. 

vi kommer definitivt tilbake hit!

Vi har leiebil denne gangen også og vi kjører en rundtur

oppe i fjellene. Mandeltrærne står i full blomst nå og det er så vakkert!

Vi nyter litt sol og varme før turen er over også for denne gang.

Vel hjemme går mailene varme ned til Spania for å høre 

hvordan det går med huskjøp og lån.

Den 12 mars 2020 kommer mailen og kontrakten

 og alt er klart for oss. Bare å signere og sende depositum nedover. 

Men denne dagen stenges også Norge ned pga Corona!

Mannen er på tlf med sønnen som sier at dere kan ikke finne på å

kjøpe hus nå som vi ikke vet noenting om hva som vil skje fremover.

Og der brast drømmen......

  

I skrivende stund, august 2021 er vi tross alt glade for at vi ikke 

ble sittende med et hus i Spania vi ikke kunne besøke.

Men drømmen lever enda og en vakker dag......!!!